Om Espen Sødal

Jeg begynte å male da jeg var rundt 30 år gammel. Penselen ble som en pinsett for å trekke ut fliser i sjela. Slike fliser vi kan få når vi søker etter livets mening, eller blir rammet av sykdom, sorg eller smerte i livet.  

For meg er det å male en fin måte å reflektere rundt livets store spørsmål. For hvor kommer alt dette vakre vi ser rundt oss, i fra? Hvorfor er det så mye vakkert i naturen?   

Bildene du ser på denne siden er visuelle refleksjoner over livet og kjærligheten. Når ordene ikke strekker til trengs det farger og format for å berøre hjertet. Når øret er trøtt, kan øynene ta over. Malere snakker også med streker på papir, men uten alfabet. Bildene er som visuelle bønner, sanger og dikt.  A painting is also a pain-thing.  På engelsk gir ordene gir oss et lite hint at det å skape kunst kan hente styrke fra smerten og kanskje også lindre den. Min historie med maling begynte midt i en storm av helseproblemer, og den har fortsatt etter et møte med kjærlighetens gode gaver og helsens nådefulle retur.  

Jeg håper at bildene kan gi folk en liten dose av fremtid og håp på veien gjennom livet. Mange av bildene er blitt malt ved Hardangerfjorden. Du finner ulike serier som preges av underlaget det er laget på, som Alu plater, treplater og papir.